Les Regles Et Le Jargon De Base Du Texas Hold’em

Un adage courant concernant le Texas Hold’ em affirme ceci : "Il suffit de cinq minutes pour en comprendre les règles, mais il faut une vie entière pour le maîtriser!" C’est le défi que tentera de relever cet ouvrage: vous expliquer rapidement mais clairement les règles du jeu, et tenter de vous apprendre à exploiter au mieux ces connaIssances.

Le Texas Hold’ em, plus couramment appelé le Hold’ em, est une des nombreuses variantes de ce qu’on nomme le "poker ouvert". Chaque joueur combine une main de deux cartes – qu’il est seul à connaître – avec un tableau de cinq cartes communes étalées, par étapes, au milieu de la table. Le but est de former la meilleure main de poker possible avec les sept cartes disponibles. On utilise les deux cartes de sa main, mais on peut tout aussi bien n’en utiliser qu’une, voire aucune (si la meilleure combinaison possible est déjà constituée par le tableau des cinq cartes communes). Chaque joueur dispose de jetons qui représentent des sommes définies, soit virtuelles (comme dans le cas d’un tournoi), soit bien réelles (en parties d’argent, ou cash game). Lensemble des jetons de chaque joueur constitue son tapis. Pour participer à un coup de poker, il faut impérati¬vement miser une partie de son tapis, voire son intégralité (voir plus loin), dans l’espoir de remporter les mises des autres joueurs.

 

• LE BOUTON
Dans les parties privées, chaque joueur distribue à son tour. Dans les structures plus formelles que sont les casinos et les cercles de jeu, en revanche, le donneur est toujours la même personne: il s’agit du croupier. C’est alors un objet rond, généralement frappé du mot "dealer" (qui, en anglais, signifie "donneur"), qui indique à tous le donneur virtuel de chaque coup. On appelle cet objet le "bouton").
Le bouton se déplace autour de la table dans le sens des aiguilles d’une mon¬tre. Quand vous serez au bouton, vous parlerez et miserez en dernier, ce qui constitue un net avantage.

• LE COUP COMMENCE …
Avant que les cartes ne soient distribuées, les deux joueurs assis directement à la gauche du croupier doivent placer des mises forcées appelées "blindes"; le premier joueur est la petite blinde et le second la grosse blinde, qui vaut le double de la petite (par exemple, 2€ et 4€). Notez que, dans les parties d’argent, le montant des blindes est fixe, alors qu’il augmente régulièrement lors d’un tournoi. Le croupier distribue ensuite à chaque joueur deux cartes fermées et individuelles. Ces cartes constituent votre main de départ. Ensuite, le tour d’enchères s’amorce, dans le sens des aiguilles d’une montre. Chaque joueur a alors trois options: passer (ou se coucher; fold, en anglais), c’est-à-dire jeter ses cartes sans rien miser; suivre, ou caller, c’est-à-dire entrer dans le coup en payant uniquement le montant de la grosse blinde (4€ dans notre exemple) ; relancer (raise), c’est-à-dire miser au minimum le double de la grosse blinde et au maximum l’intégralité de ses jetons (appelé "tapis"). Si un joueur relance et que personne ne décide de suivre son enchère, il remporte le pot (l’ensemble des mises) et le coup s’arrête là. Sinon, une fois le tour d’enchères terminé, le croupier retourne trois cartes au milieu de la table: c’est le flop. Ces trois cartes communes complètent les deux cartes cachées de chacun des joueurs encore en lice. S’amorce alors un deuxième tour d’enchères sur le même principe que le premier, chaque joueur pouvant passer, miser, relancer (selon l’intérêt que le flop procure à son jeu) ou encore checker. Quand un joueur dit "check" ou "parole", cela signifie qu’il décide de ne pas miser mais qu’il reste dans le coup et se réserve le droit de passer ou de miser quand les autres joueurs se seront déclarés. Encore une fois, si un joueur mise et qu’il n’est pas payé, le coup s’arrête. Après ce deuxième tour d’enchères, le croupier retourne une quatrième carte commune appelée le turn (le véritable terme français est le "tournant", mais il est rarement utilisé). S’ensuit alors un troisième tour d’enchères, sur le même principe que le précédent. Enfin, le croupier retourne une cinquième et dernière carte, appelée la river (la "rivière", dans la langue de Molière, mais, comme pour le turn, l’équivalent français est assez peu courant). Le tableau des cinq cartes communes, le board, est enfin complet. Un dernier tour d’enchères vient clore les débats.

Trois éventualités peuvent alors se présenter:
• un joueur mise et tous les autres encore dans le coup passent. Le joueur remporte le pot sans avoir à montrer ses cartes
• un joueur mise et un ou plusieurs callent, c’est-à-dire qu’ils payent cette enchère "pour voir";
• tout le monde checke.

Dans ces deux derniers cas, on procède au showdown, l’"abattage". Les joueurs encore dans le coup découvrent leurs cartes. Le joueur qui possède la meilleure main de poker de cinq cartes, en l’occurrence la meilleure combinaison formée à partir des cinq cartes communes et des deux cartes individuelles, remporte le coup et empoche tous les jetons misés lors des quatre tours d’enchères. En cas d’égalité entre deux joueurs, le pot est partagé. 

Texas Hold’em – Flop, Turn und River

2. Wettrunde: Flop
Nach der ersten Wettrunde kommt der Flop, die ersten drei Gemeinschaftskarten, auf den Tisch. Der Dealer legt die obersre Karte aus dem Stapel verdeckt weg und zeigt den Flop. Auf Englisch nennt man das to burn and turn (verbrennen und umdrehen) .

Als Erster beginnt der Spieler links vom Dealer, der in der Vorrunde die Small-Blind legen musste. Er kann wetten oder schieben, also kein Geld setzen. Dann ist der nächste Spieler gefragt. Aufgeben macht keinen Sinn, da es noch nichts kostet dabeizubleiben, solange noch nicht gewettet wurde. Trotzdem werfen viele unerfahrene Spieler an dieser Stelle unnötig ihre Hand weg. Auch der nächste Spieler kann schieben. Schieben alle, so ist die Wettrunde vorbei und die nächste Karte kommt, ohne dass ein Spieler in dieser Wettrunde Chips in den Pot gelegt hat. Hat aber ein Spieler gewettet, kann man nicht mehr schieben. Man kann nur noch mitgehen, indem man die Wette angleicht oder erhöht, oder aufgeben.

Es kann mehrmals rumgehen in einer Wettrunde, weil sich aus jeder Wette die Möglichkeit einer neuen Wette ergibt. Die Wettrunde ist erst dann vorbei, wenn die letzte Erhöhung von jedem verbliebenen Spieler mitgegangen wurde.

Je nach Vereinbarung kann die Anzahl der Erhöhungen pro Wettrunde eingeschränkt werden. Oft sind nur eine Wette und drei Erhöhungen, also Bet, Raise, Re-Raise und der sogenannte Cap, erlaubt.

3. Wettrunde: Turn
Nach der zweiten Wettrunde verbrennt der Dealer wieder eine Karte aus dem Stapel und legt anschließend die vierte Karte, auch Turn oder Fourth Street genannt, offen auf den Tisch. Es folgt die dritte Wettrunde, die genauso wie die zweite abläuft.

4. Wettrunde: River und Showdown
Nach der dritten Wettrunde verbrennt der Dealer noch einmal eine Karte aus dem Stapel und legt anschließend die fünfte und letzte Karte, auch River oder Fifth Street genannt, offen auf den Tisch. Jetzt kommt die vierte und letzte Wettrunde. Diese gleicht vom Ablauf her wieder der zweiten und dritten Wettrunde. Wenn sie vorbei ist, zeigen die Spieler ihre Karten, der so genannte Showdown. Derjenige, der zuletzt erhöht oder gewettet hat, muss als Erster seine Karten zeigen. Haben in der letzten Runde alle geschoben, zeigt derjenige seine Karten zuerst, der in der Runde als Erster dran war.
Hat ein Spieler gewettet, und alle anderen haben aufgegeben, so hat er den Pot gewonnen und muss seine Karten nicht zeigen. Dies kann auch schon in der ersten Wettrunde geschehen, so dass die Spieler überhaupt keine Gemeinschaftskarten zu Gesicht bekommen.

Es gewinnt der Spieler, der aus den sieben Karten, die ihm zur Verfügung stehen, also seinen zwei verdeckten Karten auf der Hand plus die fünf Gemeinschaftskarten, die beste Pokerhand kombiniert.

Single-Table No-Limit Poker Turnering

Single-Table no-limit Texas Hold’em Poker turneringer, også kalt "Sit and Go" Poker turneringer, er veldig populære. Et av de mest populære stedene på internet for disse single-table turneringene er CDPoker. De holder poker turneringer med buy-ins fra $5 til $1000. Single-table turneringer er også ofte holdt i standard kasinoer men de er ofte satellitt turneringer for de store turneringene man ser på TV, og det er vanligvis kun vinneren som vinner noe som helst.

Strategien i denne artikkelen fokuser på poker turneringer som er "ten handed", som utbetaler 50% til første plass, 30% til andre plass og 20% for tredje plass. Hvis man spiller i en "winner-take-all" turnering vil man antakelig måtte spille mye mer aggressivt enn denne strategien foreslår.

Ved begynnelsen av poker turneringen burde du prøve å se så mange flops som mulig. Man kan ofte "limp in", sette inn minimum innsats, med spekulative hender som 3 kløver 2 spar. Hvis du sitter med en meget god hånd som Q spar Q ruter burde du gjøre en raise men bare gjør call hvis du har hender som J spar 10 kløver.

I de billigere buy-in poker turneringene vil du spille mot mange dårlige spillere som mister pengene sine veldig kvikt innen de første par rundene. Hvis du får en veldig sterk hånd er det en god sjanse at du kan vinne mye penger fra disse dårlige spillerne.

Ved de første få rundene burde du som sagt prøve å se ganske mange flops, men hvis potten er ofte "raised" må du spille litt mer "tight", forsiktig, preflop.

Når man kommer til midten av poker turneringen, når "big blind" er rundt 10% av en spillers "stack", er det viktig å begynne å fokusere på å stjele noen blinds. Bortsett fra noen få tilfeller burde du nesten alltid gjøre "raise" hvis du er den første til å entre potten, altså hvis ingen andre har gjort call eller raise enda. En typisk raise ville være til 3 eller 4 ganger big blind.

Et eksempel på en situasjon hvor det er kanskje bedre å bare gjøre en call inn til flopen er hvis man sitter på AA i en tidlig posisjon på bordet og du vil at en annen skal gjøre en raise etter deg, du kan da gjøre en reraise til all-in når det er din tur igjen.

Også i midten av poker turneringen og senere blir "Gap" konseptet mer viktig. Det er en "Gap" mellom den lavere håndens styrke som man må ha for å satse i en pot og den høyere håndens styrke til å gjøre en call på denne raise’n. Det er dette som får "blind stealing", stjeling av blinds, til å være effektivt.

Du burde være mer villig til å entre en pot hvis ingen annen har called eller raised potten. Hvis noen har allerede entret potten er det sannsynlig at de har en god hånd, det vil derfor være vanskeligere å stjele blinds og det vil være mer sannsynlig at din raise vil bli called. Med andre ord, hvis noen har allerede entret potten må du være langt mer kritisk med dine hender.

 

Senere i poker turneringen vil nesten all aktiviteten skje preflop. Ved dette punktet vil du være i en av tre situasjoner: 

1.  Du er "short-stacked", har få chips. Dette skjer hvis stacken din er under 5 big blinds i verdi, og disse blindene blir bare større og større. Det verste du kan gjøre ved dette punktet er å spille så forsiktig at pengene dine bare forsvinner i blinds. Å stjele blinds blir mye viktigere for deg ved dette punktet og det siste du har lyst til å gjøre er å se en flopp for halv parten av stacken din og så gjøre en fold. Du burde vurdere å gå all-in med ett Ess og en annen høy kort, eller en par preflop, så lenge som ingen annen har satset stort allerede. Hvis du sitter i en sen posisjon ved bordet burde du vurdere å gå all-in med to kort av 10 eller høyere hvis ingen har entret potten, ved dette punktet må du ta noen store sjanser for å prøve å øke stacken din.

2. Du har en mellom stor stack. Prøv å øke stacken din sakte og unngå store konfrontasjoner bortsett fra hvis du er temmelig sikker på at du har den beste hånden. Målet ditt burde være å prøve å vinne hele poker turneringen siden det er da du får de store utbetalingene.

3.Du har en stor stack. Hvis du er allerede "chip-leader" ved bordet burde du bruke denne makten til å dominere og "bully" de andre spillerne ved bordet. For eksempel, hvis du har 8000 chips og de andre spillerne har 2000 chips med blinds av 200-400 burde du spille veldig aggressivt for å prøve å stjele mange blinds. Ikke vær helt idiot men spill langt mer aggressivt en det du ville vanligvis. De andre spillerne vil være redde av å gjøre call mot deg siden de vil være i posisjon 2 og vil dermed prøve å spille forsiktig og unngå konfrontasjon. Fra denne situasjonen har du en veldig god sjanse av å vinne turneringen men husk at hvis en motstander sin stack blir for lav vil de antakelig gjøre en desperat all-in mot deg uansett så du må fortsatt ha brukbare kort.

Hvis du har tenkt deg å spille mange STT’s, Sit and Go’s, burde du holde statistiker over hvordan du spiller. Ved å gjøre dette kan du finne ut hvordan du spiller og prøve å forbedre spillet ditt.

The Martingale Betting System

By far, the best known and most popular progressive gambling system is the Martingale system, which has been around for centuries. On the surface, this system seems so foolproof that thousands of hopeful gamblers think they have reinvented it, only to find out later that it’s not as infallible as they thought.
The appeal of the Martingale lies in its simplicity. You start off by betting one unit – say, $5. Whenever you win, you continue with the same $5 bet, but
whenever you lose, you double the next bet. Ifyou lose the next hand, you double again ($5, $10, $20, $40, $80, $160, $320, $640, and so on).
To many gamblers, the Martingale seems perfect. However, it has a couple of fatal flaws. The first problem is that by doubling up after every loss, eventually
you bump up against the maximum allowable bets in many casinos. A $5 starting unit will exceed $500 if you lose seven straight hands (which happens far more often than you may think).
But the real problem of the system is that it doesn’t work. If you’re playing a negative expectation game, such as roulette, you can expect to lose an amount that is close to the preset house advantage of 5.26 percent. The Martingale does give you a lot more winning sessions, but they’re mostly small. Your losing trips, however, are bone rattling.

Le Poker

A la question : "Que fais-tu ce soir?", on s’entend de plus en plus fréquemment répondre: "Ce soir, c’est poker!" Que ce soit en privé, pour de conviviales parties entre amis, ou dans les lieux dédiés (casinos, clubs), les Français de tous âges et de tous horizons sociaux s’adonnent désormais au Texas Hold’em. Cette variante du poker, celle pratiquée dans les championnats du monde à Las Vegas, existe depuis des décennies au États-Unis mais n’aura mis que deux petites années à s’imposer dans l’Hexagone. La preuve, par la télévision et les nombreuses chaînes qui retransmettent désormais les tournois internationaux, par la presse, qui en parle régulièrement, par l’Internet et son foisonnement de sites consacrés au jeu, par les clubs et les associations qui fleurissent partout en France, par les nombreuses personnalités qui affichent sans complexes leur passion pour le poker. Autant de facteurs qui accompagnent cette déferlante et l’extra¬ordinaire engouement que suscite le poker de ce côté-ci de l’Atlantique.

Mais pourquoi le poker fascine-t-il autant? Pourquoi cette fièvre qui n’épargne quasiment personne? D’abord parce que le poker est un savant mélange de ruse, de compétition, de stratégie et d’adrénaline. Ensuite parce que l’apparente simplicité du jeu – à l’inverse des échecs ou du bridge, par exemple – le rend accessible à tous. Enfin, ne nous leurrons pas, à cause de l’argent et de la soif de notoriété. Car il est possible, aujourd’hui, de gagner d’énormes sommes d’argent en participant à des tournois auxquels on peut se qualifier pour un prix tout à fait modique. Ainsi, Chris Moneymaker a ouvert les portes de ce nouvel Eldorado. Ce comptable qualifié aux championnats du monde sur Internet pour 39 dollars a remporté le titre et transformé sa mise en 2,5 millions de dollars!

Les champions de poker sont aujourd’hui des stars à part entière, des virtuoses, même, enviés et adulés. Le poker est désormais élevé au rang de sport, avec tout ce que cela comporte de noblesse, de travail et d’effort. Et c’est ce qu’il doit rester: une compétition, un sport de l’esprit. Loin des clichés du jeu d’argent et des tripots enfumés, même s’il ne faut pas se laisser bercer non plus par des illusions d’argent facile, de gloire et de richesse, le poker offre à tous une chance. D’abord celle d’apprendre à mieux se connaître. Ensuite, celle de se dépasser, de devenir un battant et un gagnant. À condition bien sûr de savoir jouer! Et comme tout, le poker s’apprend et se travaille.

C’est la vocation de ce guide: vous enseigner tout ce dont vous avez besoin pour faire partie des 10 % de joueurs qui gagnent effectivement au poker. Alors bonne lecture et bon apprentissage!

Texas Hold’em – 1. Wettrunde

Die erste Wettrunde beginnt mit dem Spieler links vom Big-Blind. Nur in der ersten Wettrunde werden der Small- und der Big-Blind übersprungen, denn sie mussten ihre Wetten ja schon gezwungenermaßen legen. Der Spieler nach dem Big-Blind ist under the gun, was so viel heißt wie »von der Waffe bedroht«, also im Zugzwang.

Im Poker hat man grundsätzlich die Auswahl zwischen drei möglichen Spielzügen:

• Aufgeben, auchfold oder passen genannt.
• Mitgehen, auch call genannt, oder schieben, auch checken genannt, wenn vorher nichts gewettet wurde.
• Wetten, auch bet, erhöhen oder raise genannt, wenn schon einmal gewettet wurde.

Eine typische erste Wettrunde in einem Texas Hold’ ern-Spiel ist zum Beispiel:

Die Blinds legen ihre gezwungenen Einsätze, zum Beispiel 1 €/2 €.
Spieler A, der under the gun ist, geht mit und legt 2 € hin. Spieler B erhöht um 2 € und legt somit insgesamt 4 € hin.
Spieler C gibt auf.
Spieler D geht mit und legt 4 €.
Spieler E geht mit und legt 4 €.

Der Small-Blind und der Big-Blind müssen zum Mitgehen nur noch die Differenz zwischen Blind und momentaner Wetthöhe legen. Die Wetthöhe beträgt 4 € nach der Wette von Spieler A. Der Small-Blind muss also 3 € legen und der Big-Blind 2 €. Beide können natürlich auch noch mal erhöhen.

Die erste Wettrunde ist vorbei.

Wenn in der ersten Runde nicht gewettet wurde und jeder nur den Big-Blind mitgeht oder aufgibt, ist die Wettrunde vorbei, wenn der Small-Blind angeglichen hat und der Big-Blind von seinem Recht, als Letzter zu erhöhen, keinen Gebrauch macht. Wenn in einem Turnier nur zwei Spieler am Tisch sitzen – ein so genanntes Heads-Up-Spiel, ist der Dealer der Small-Blind und der andere der Big-Blind. Der Dealer muss dann in der ersten Wettrunde als Erster handeln und entscheiden, ob er den Big-Blind mitgeht, aufgibt oder erhöht. Ab der zweiten Wettrunde ist dann der andere Spieler als Erster dran.

Multi-Table Limit Turneringer

Jeg er ikke en stor "fan" av multi-table limit poker turneringer, grunnen er at jeg synes det er altfor mye flaks involvert. Uansett hva jeg synes har turneringer som PartyPoker Millions blitt stadig mer populært. For å lykkes i disse turneringene må du forandre strategien din litt vekk fra det du vanligvis spiller.

Den største forandringen er at man må introdusere "gap" konseptet. I midten og mott slutten av en limit poker turnering må du forandre stilen din vekk fra å bare prøve å vinne litt penger til å bli mer aggressiv. I stedet for å være ledet av pot-odds er hensikten å prøve å vinne de pottene du spiller i uansett hva oddsen er. Siden blinds er store mot slutten av turneringen vil du ikke ha mange andre spillere mot deg og å stjele blinds er en veldig effektivt strategi.

Du burde begynne å spille hender som du kun har en ok sjanse av å vinne i stedet for å vente på "nuts" hender. Flush Draws og straight draws mister mye av verdien sin og høy og middels par blir bye viktigere. AK og AQ går også opp i verdi fordi de dominerer de fleste andre hender (f.eks AK vs. AT or AQ vs. KQ). Sent i turneringen har du lyst til å unngå en dyr kamp mot noen som har en dominerende hånd, f.eks hvis du sitter med AJ mot noen annen som har AK!

For å følge denne stategien må du gjøre to ting. Det første er å spille litt løsere hvis de fleste andre spiller "tight", eller forsiktig. Med andre ord burde du satse med hender som er ok men ikke fantastiske for å prøve å stjele noen blinds. Hvis du har en hånd som du er villig til å spille med burde du alltid gjøre raise preflop. Hvis du ikke er på "button" burde du vurdere å gjøre en raise for å stjele blinds. Når det er sagt så er den andre ting du burde forandre å unngå konflikt med andre spillere. Hvis noen har allerede gjort en raise burde du kaste kort som kun er ok hvis du ikke er "on the button". Konseptet her har å gjøre med dominerende hender, du vil at dine motspillere gjør en fold fordi de tror at du har en bedre hånd en de har og du bør gjøre en fold hvis du tror at du er dominert. Hvis du gjør en raise med A 9 vil noen med A 10 nesten garantert folde fordi de vil være redd at du sitter med A J, A Q eller A K og dermed ha de dominert.

Hva om du sitter med en solid hånd som KK og noen har gjort en raise? Det er ingen vei at du bør kaste disse kortene preflop fordi det eneste som slår deg er AA og sjansen for det er veldig liten. I denne situasjonen burde du gjøre en reraise for å skremme andre spillere vekk. Raise og Rerasie er nøkkelen til suksess, du bør sende konkurrentene beskjeden at det vil være veldig dyrt å spille med deg og når du sitter med et solid hånd er det bestemt tiden til å spille tøft.

Det er fortsatt viktig i all denne strategien at du tar i betraktning hvor god motspillerne dine er. Gode spillere forstår "gap" konseptet og vil gjøre en fold hvis de kun har ok hender som A10. Dårliger spillere vil nesten alltid gjøre en call med disse kortene. Dårlige spillere spiller hendene sine, gode spillere spiller hendene sine  i forhold til andre spilleres hender. Hvis du ser flopen sammen med en dårlig spiller vil han nesten garantert fold hvis du satser og han ikke har noe og gjøre en call helt opp til "river" hvis han har truffet noe på flopen. En god spiller  vet at hvis han har A 10 og det kommer opp ett Ess på flopen har han kanskje allerede tapt fordi motstanderen kan ha en høyere kicker en han, en dårlig spiller tenker bare at han har topp par!

Breaking the laws of probability

Many players erroneously believe certain events are due. For example, if the roulette ball lands on a red number five times in a row, some gamblers feel black is due to hit.
It’s true that, over time, 50-50propositions Oike flipping a coin) even out and finish close to the average. But the most likely outcome for the short-term is
anything but average. It’s not unusual to have seven heads and three tails in ten flips of a coin. Even if you take time off work and meticulously keep track
of a million flips, it’s highly unlikely the results will be exactly 500,000 for each. The occurrence of heads and tails will be close to 50 percent, but there
still may be thousands more heads than tails.
How does this example relate to gambling? Don’t get sucked into illusory concepts such as hot dice, cold cards, or streaky machines. This fact is just the principle of random walk at work; short-term fluctuation is normal in any game.
But can you predict that fluctuation or make money off it? Absolutely not!

Forecasting the trends
Some gamblers mistakenly believe that trends develop in some games – and that smart players can spot these trends and use them to predict the future.

To encourage this strategy, casinos even display previous numbers hit on the roulette wheel and give players paper and pencils to track results at the baccarat table. Unless you’re planning a future career as the scorekeeper for the Lakers, such activities are a waste of time. The previous results are only meaningful if
there were a bias in the machine or wheel. But modern casinos are extremely vigilant about regulating all their games, and it’s very rare for non random events to creep into games of chance.

Succumbing to sefective memory
All gambling superstitions and misconceptions share one common denominator – they all lose in the long run. You don’t believe me? Perhaps you have a friend who always wins at slots or crushes the craps tables every trip. The truth is that people do win sometimes – otherwise no one would ever return to the casinos. But I would speculate that an average gambler finishes ahead about one out of every three trips. That’s simply short-term fluctuation at work.

The problem for most people is that they don’t keep records, and it is human nature to recall big wins and minimize losses. Consequently, many gamblers think that they’re winners when actually they’re net losers.

Le Poker Est À La Mode

Et en l’occurrence un poker que l’on appelle "Texas Hold’ em", qui est celui qui se joue dans les compétitions internationales désormais retransmises régulièrement à la télévision. Alors, que votre but soit d’apprendre à jouer ou bien même de savourer les parties de poker télévisées en comprenant les règles, cet ouvrage est pour vous! J’adore le poker et je me souviens encore de ce que je pensais lorsque j’ai commencé à y jouer: "C’est un jeu de hasard, une fois que l’on connaît les règles, il faur surtout avoir de la chance." Pauvre de moi! Je n’avais absolument rien compris! Il y a des règles, certes, et il faut les connaître, mais après il y a tellement plus que cela et c’est ce qui rend ce jeu si passionnant: comment se situe mon jeu par rapport au meilleur jeu possible? Comment utiliser l’ordre de parole des joueurs? Comment essayer d’analyser le fonctionnement des autres joueurs autour de la table? Comment bluffer si j’ai un mauvais jeu? Comment me faire payer le plus possible si j’ai un bon jeu ? La liste des questions pourrait être encore très longue …

Dans les pages qui suivent, vous allez découvrir les règles de base du poker Texas Hold’em, mais vous allez aussi apprendre quelles sont les meilleures mains potentielles, quels sont les pourcentages en votre faveur en fonction des cartes que vous avez, combien de cartes peuvent vous faire gagner, etc. Après cela, il faudra jouer, jouer, jouer et si possible avec de meilleurs joueurs que vous pour vous améliorer le plus vite possible. Et non, je vous arrête tout de suite, il n’est pas utile de dépenser des sommes considérables pour s’amuser au poker. Si vous jouez entre amis, il suffit de décider que 5 000 euros de jetons virtuels correspondent à une somme réelle sans pour autant vous mettre en danger, et vous verrez que le plaisir est le même!
Ce guide a été écrit par une femme, Raquel Azran, et longtemps les femmes ont été peu nombreuses à jouer au poker. Ce retard se comble de plus en plus: il y a d’ailleurs des tournois entièrement féminins. À vous tous, femmes ou hommes, débutants ou débutants avancés, je vous souhaite une bonne lecture, et surtout évitez de me battre si vous me croisez autour d’une table de poker: comme tous les passionnés de jeu, je déteste perdre!

Texas Hold’em – Dealer, Hole-Cards und Blinds

Der Dealer mischt ein Kartenspiel mit 52 Karten ohne Joker. Das Spiel kann von 2 bis 11 Spielern gespielt werden.

Der Dealer ist normalerweise ein Spieler, der selbst am Spiel beteiligt ist. Die Rolle des Dealers wandert von Runde zu Runde im Uhrzeigersinn. Der Dealer ist immer derjenige, der links vom vorherigen Dealer sitzt. Im Casino und in Spielen, bei denen sich jemand bereit erklärt hat, die ständige Dealerrolle zu übernehmen – bei Turnieren meist ein früh ausgeschiedener Spieler -, verwendet man einen Dealer-button. Dies ist ein großer Chip, der immer beim jeweiligen Dealer liegt. Der Dealerbutton zeigt dem Dealer und den Spielern an, wer die gezwungenen Wetten, die Blinds, legen muss, wer am Zug ist, wer zuerst Karten bekommt usw. Der Dealer hat neben dem Kartengeben noch eine weitere Funktion: Er muss das Spiel vorantreiben und darauf achten, dass alles korrekt abläuft. Er ist verantwortlich für den geregelten Ablauf der Hand und entscheidet im Streitfall, wer recht hat. Er muss die Hand sozusagen moderieren.

Die zwei Spieler links vom Dealer setzen einen vorbestimmten Betrag als gezwungene Wette: zuerst der Small-Blind und dann der Big-Blind. Der Small-Blind beträgt zum Beispiel 1 € und der Big-Blind 2 €. Dies stellt sicher, dass Geld und damit Action ins Spiel kommt. Jeder Spieler erhält vom Dealer dann zwei verdeckte Karten, die so genannten Hole-Cards.