Le Poker Est À La Mode

Et en l’occurrence un poker que l’on appelle "Texas Hold’ em", qui est celui qui se joue dans les compétitions internationales désormais retransmises régulièrement à la télévision. Alors, que votre but soit d’apprendre à jouer ou bien même de savourer les parties de poker télévisées en comprenant les règles, cet ouvrage est pour vous! J’adore le poker et je me souviens encore de ce que je pensais lorsque j’ai commencé à y jouer: "C’est un jeu de hasard, une fois que l’on connaît les règles, il faur surtout avoir de la chance." Pauvre de moi! Je n’avais absolument rien compris! Il y a des règles, certes, et il faut les connaître, mais après il y a tellement plus que cela et c’est ce qui rend ce jeu si passionnant: comment se situe mon jeu par rapport au meilleur jeu possible? Comment utiliser l’ordre de parole des joueurs? Comment essayer d’analyser le fonctionnement des autres joueurs autour de la table? Comment bluffer si j’ai un mauvais jeu? Comment me faire payer le plus possible si j’ai un bon jeu ? La liste des questions pourrait être encore très longue …

Dans les pages qui suivent, vous allez découvrir les règles de base du poker Texas Hold’em, mais vous allez aussi apprendre quelles sont les meilleures mains potentielles, quels sont les pourcentages en votre faveur en fonction des cartes que vous avez, combien de cartes peuvent vous faire gagner, etc. Après cela, il faudra jouer, jouer, jouer et si possible avec de meilleurs joueurs que vous pour vous améliorer le plus vite possible. Et non, je vous arrête tout de suite, il n’est pas utile de dépenser des sommes considérables pour s’amuser au poker. Si vous jouez entre amis, il suffit de décider que 5 000 euros de jetons virtuels correspondent à une somme réelle sans pour autant vous mettre en danger, et vous verrez que le plaisir est le même!
Ce guide a été écrit par une femme, Raquel Azran, et longtemps les femmes ont été peu nombreuses à jouer au poker. Ce retard se comble de plus en plus: il y a d’ailleurs des tournois entièrement féminins. À vous tous, femmes ou hommes, débutants ou débutants avancés, je vous souhaite une bonne lecture, et surtout évitez de me battre si vous me croisez autour d’une table de poker: comme tous les passionnés de jeu, je déteste perdre!

Poker – Aufgeben, limpen, wetten oder erhöhen?

Wann soll man vor dem Flop was machen? Wozu dient der jeweilige Spielzug im Pre-Flop-Spiel?

Aufgeben
Aufgeben sollte man in der Regel, wenn man schlechte Startkarten hat und es zu teuer ist, sich den Flop noch anzuschauen. Wenn vor einem gewettet oder erhöht wurde, sollte man mit mittelguten und schlechten Startkarten aufgeben. Mittelgute und schlechte Startkarten sind Startkarten ab der 6. Gruppe abwärts und solche, die gar nicht in der Starthandtabelle aufgelistet sind. Das Gleiche gilt, wenn die Blinds relativ hoch sind. Wenn ich J6s habe und Pre-Flop vor mir erhöht wurde, ist das ein klarer Fold. Auch in einer schlechten Position sollten Sie mit mittelguten Karten eher aufgeben.

Limpen – die Big-Blind mitgehen
Limpen, also nur die Big-Blind mitgehen, sollte man in der Regel, wenn man ein mittelgutes bis schlechtes Blatt hat und es unwahrscheinlich ist, dass hinter Ihnen noch gewettet wird. Gute No-Limit-Spieler neigen zum Limpen, da sie hoffen, auf dem Flop eine gute Hand zu machen, mit der sie dann beim No-Limit sehr viel Geld gewinnen können. Vor allem mit Suited-Connectors oder kleinen bis mittleren Paaren, deren eigentlicher Wert sich erst auf dem Flop zeigt, sollte man versuchen, durch Limpen billig den Flop zu sehen. Das gilt natürlich vor allem, wenn man eher spielschwache bzw. passive Gegner hinter sich sitzen hat, die kaum erhöhen und wetten. Wenn ich zum Beispiel QTs in Middle-Position habe, die Blinds niedrig sind und hinter mir passive Gegner sitzen, sollte ich in der Regellimpen.

Die Big-Blind erhöhen
Man sollte die Big-Blind erhöhen, wenn man ein gutes Blatt hat und es gegen andere Spieler verteidigen will. So bringt man zusätzlich Geld in den Pot, den man mit seiner guten Hand gewinnen will. Darüber hinaus treibt man mit dieser Erhöhung die Spieler mit mittelguten und schlechten Blättern, die sich ansonsten durch den Flop noch entscheidend verbessern könnten, aus dem Spiel.

Grundsätzlich sollte man im Poker mit einer guten Hand die Big-Blind erhöhen oder wetten. Eine andere Entscheidung erfordert schon triftige Gründe. Wenn ich also zum Beispiel AQs habe, sollte ich in der Regel aus jeder Position die BigBlind erhöhen. Man kann durch eine Wette oder Erhöhung natürlich auch versuchen, ohne eine gute Hand den Pot durch einen Bluff zu stehlen.

Noch mal erhöhen
Erhöhen, also ein Re-Raise, nachdem ein Spieler bereits die Big-Blind erhöht hat, ist angesagt, wenn man ein gutes bis sehr gutes Blatt hat und noch mehr Geld in den Pot bringen möchte. In der Regel möchte man auch Spieler aus dem Pot vertreiben, um seine Hand zu verteidigen. qft will man durch eine Erhöhung auch den Wettenden isolieren, indem man alle anderen Spieler zum Aufgeben bringt. Vor allem, wenn man dem Wettenden seine gute Hand nicht glaubt, ist eine signifikante Erhöhung oft das Mittel der Wahl, um ihn zum Aufgeben zu bringen. Passen Sie aber auf, dass Sie nicht schon PreFlop zu viel Geld in Ihre Hand investieren. Wie gesagt, der eigentliche Wert der Hand zeigt sich erst auf dem Flop. Eine typische Situation zum Erhöhen wäre zum Beispiel KK in Late-Position, wenn ein Spieler vor einem bereits die BigBlind erhöht hat.

Mitgehen
In der ersten Wettrunde sollte man eine Wette oder Erhöhung mitgehen, wenn man denkt, man habe mit seinen Karten gute Chancen, den Pot noch zu gewinnen. Man will möglichst billig Gemeinschaftskarten sehen, um seine Hand zu verbessern. Bedenken Sie, dass Sie zum Mitgehen in der Regel eine bessere Hand benötigen als zum Wetten oder Erhöhen. Wenn ich zum Beispiel AK in Late-Position habe und vor mir ein Spieler erhöht hat, dann sollte ich in den meisten Fällen nur mitgehen, weil die Gefahr besteht, dass der andere ein hohes Paar hat.

Single-Table No-Limit Poker Turnering

Single-Table no-limit Texas Hold’em Poker turneringer, også kalt "Sit and Go" Poker turneringer, er veldig populære. Et av de mest populære stedene på internet for disse single-table turneringene er CDPoker. De holder poker turneringer med buy-ins fra $5 til $1000. Single-table turneringer er også ofte holdt i standard kasinoer men de er ofte satellitt turneringer for de store turneringene man ser på TV, og det er vanligvis kun vinneren som vinner noe som helst.

Strategien i denne artikkelen fokuser på poker turneringer som er "ten handed", som utbetaler 50% til første plass, 30% til andre plass og 20% for tredje plass. Hvis man spiller i en "winner-take-all" turnering vil man antakelig måtte spille mye mer aggressivt enn denne strategien foreslår.

Ved begynnelsen av poker turneringen burde du prøve å se så mange flops som mulig. Man kan ofte "limp in", sette inn minimum innsats, med spekulative hender som 3 kløver 2 spar. Hvis du sitter med en meget god hånd som Q spar Q ruter burde du gjøre en raise men bare gjør call hvis du har hender som J spar 10 kløver.

I de billigere buy-in poker turneringene vil du spille mot mange dårlige spillere som mister pengene sine veldig kvikt innen de første par rundene. Hvis du får en veldig sterk hånd er det en god sjanse at du kan vinne mye penger fra disse dårlige spillerne.

Ved de første få rundene burde du som sagt prøve å se ganske mange flops, men hvis potten er ofte "raised" må du spille litt mer "tight", forsiktig, preflop.

Når man kommer til midten av poker turneringen, når "big blind" er rundt 10% av en spillers "stack", er det viktig å begynne å fokusere på å stjele noen blinds. Bortsett fra noen få tilfeller burde du nesten alltid gjøre "raise" hvis du er den første til å entre potten, altså hvis ingen andre har gjort call eller raise enda. En typisk raise ville være til 3 eller 4 ganger big blind.

Et eksempel på en situasjon hvor det er kanskje bedre å bare gjøre en call inn til flopen er hvis man sitter på AA i en tidlig posisjon på bordet og du vil at en annen skal gjøre en raise etter deg, du kan da gjøre en reraise til all-in når det er din tur igjen.

Også i midten av poker turneringen og senere blir "Gap" konseptet mer viktig. Det er en "Gap" mellom den lavere håndens styrke som man må ha for å satse i en pot og den høyere håndens styrke til å gjøre en call på denne raise’n. Det er dette som får "blind stealing", stjeling av blinds, til å være effektivt.

Du burde være mer villig til å entre en pot hvis ingen annen har called eller raised potten. Hvis noen har allerede entret potten er det sannsynlig at de har en god hånd, det vil derfor være vanskeligere å stjele blinds og det vil være mer sannsynlig at din raise vil bli called. Med andre ord, hvis noen har allerede entret potten må du være langt mer kritisk med dine hender.

 

Senere i poker turneringen vil nesten all aktiviteten skje preflop. Ved dette punktet vil du være i en av tre situasjoner: 

1.  Du er "short-stacked", har få chips. Dette skjer hvis stacken din er under 5 big blinds i verdi, og disse blindene blir bare større og større. Det verste du kan gjøre ved dette punktet er å spille så forsiktig at pengene dine bare forsvinner i blinds. Å stjele blinds blir mye viktigere for deg ved dette punktet og det siste du har lyst til å gjøre er å se en flopp for halv parten av stacken din og så gjøre en fold. Du burde vurdere å gå all-in med ett Ess og en annen høy kort, eller en par preflop, så lenge som ingen annen har satset stort allerede. Hvis du sitter i en sen posisjon ved bordet burde du vurdere å gå all-in med to kort av 10 eller høyere hvis ingen har entret potten, ved dette punktet må du ta noen store sjanser for å prøve å øke stacken din.

2. Du har en mellom stor stack. Prøv å øke stacken din sakte og unngå store konfrontasjoner bortsett fra hvis du er temmelig sikker på at du har den beste hånden. Målet ditt burde være å prøve å vinne hele poker turneringen siden det er da du får de store utbetalingene.

3.Du har en stor stack. Hvis du er allerede "chip-leader" ved bordet burde du bruke denne makten til å dominere og "bully" de andre spillerne ved bordet. For eksempel, hvis du har 8000 chips og de andre spillerne har 2000 chips med blinds av 200-400 burde du spille veldig aggressivt for å prøve å stjele mange blinds. Ikke vær helt idiot men spill langt mer aggressivt en det du ville vanligvis. De andre spillerne vil være redde av å gjøre call mot deg siden de vil være i posisjon 2 og vil dermed prøve å spille forsiktig og unngå konfrontasjon. Fra denne situasjonen har du en veldig god sjanse av å vinne turneringen men husk at hvis en motstander sin stack blir for lav vil de antakelig gjøre en desperat all-in mot deg uansett så du må fortsatt ha brukbare kort.

Hvis du har tenkt deg å spille mange STT’s, Sit and Go’s, burde du holde statistiker over hvordan du spiller. Ved å gjøre dette kan du finne ut hvordan du spiller og prøve å forbedre spillet ditt.

The History of Poker

Online card room poker, also referred to as internet poker, is playing poker via a computer connection over the internet. Internet poker firms supply computer software via their websites to connect poker players from all over the world so that they compete against one another in a game. The games can be played 24 hours a day, seven days a week in the privacy of the players’ own homes.

All types of poker can be played. Online poker rooms offer a variety of games including Texas hold ’em, five-card draw, seven-card stud and Omaha. You can play in live games for money or in free games for fun. There are games at all stake levels starting from £0.01 to no-limit games where you can bet as much as you like. You can also watch games in progress. A wide choice of tournaments is also offered.

For real money games, a rake of typically 5 per cent is charged for the use of the poker room services. The rake is deducted from the winning pot. The rake charged varies with different poker sites. Some offer reduced rates for regular customers. Others may take no rake if, for example, you fold before the flop on Texas hold ’em. Before we look any further at online poker rooms I think it is a good idea if we examine the origins of poker.

 

The history of poker

The game of poker first appeared in New Orleans some time during the 18th century. It was particularly popular among the French settlers. The origins of the game are not documented, but it probably evolved from a combination of other card or dice games.

There are several European card games with similarities to poker. These include the French game of pogue, the German game of Pochen, the English game of brag and the Italian game of primero. None of these games is a direct descendant of poker but they have most likely had an influence on it. The term flush, for example, comes from primero, which dates from the 16th century. In primero, four cards of the same suit was called a flux, leading to the term flush, which is used in poker to denote a hand of the same suit. The name for poker was probably derived from the French game pogue.

A game that has the greatest similarity to poker is the Persian game of as nas, which dates from the 16th century. It was played with a deck of 25 cards with five suits. Each player would initially be dealt two cards. A round of betting would follow. A further two cards were dealt, followed by another round of betting. A fifth card would be dealt, followed by a third round of betting. Hands were ranked in a similar way to poker. The highest ranking hand was five of the same suit (equivalent to a flush in poker) followed by five of a kind. A full house of three of a kind with a pair also features in the ranking. As well as betting the game also allowed players to bluff.

It is also possible that poker was adapted from dice games. Poker is based on the ranking of hands. Dice games with the same principle, the ranking of throws, have been played for at least 2000 years. A Roman dice game called tali is based on the ranking of throws where three of a kind beats a pair, much like poker.

The first written account of poker comes from the diary of Joseph Crowell, an English actor, who was touring America in 1829. He described it as a game where players each received five cards and made bets. The highest combination of cards won.

In 1834, in his book An Exposure of the Arts and Miseries of Gambling, Jonathan H. Green gave an account of what he called ‘the cheating game’. He saw it being played while on the Mississippi River travelling on a steamboat heading for New Orleans. A deck of 20 cards was used with each player receiving a hand of five. The player with the highest ranking hand would win. The hands were ranked as pairs, three of a kind and four of kind. This early form of poker featured no draws. The players simply received five cards face down and would bet on the cards received.

Along the way, the 20-card deck was replaced by a 32-card deck and, by 1833, a 52-card deck had been introduced. Brief mentions of poker were made in Hoyles’ Games in 1850 where it was described as a game for 10 players where each player received five cards face down.

New Orleans had numerous gambling establishments where poker was played including the Crescent City House, a luxury casino, which was opened by John Davis in 1827. As America was settled, poker spread and was played on boats that travelled along the Mississippi and Ohio Rivers. Professional gamblers known as sharps made their living by playing cards with river boat passengers and relieving them of their money. Cheating was rife.

In the USA, poker spread to the west with settlers who travelled on wagon trains. When gold was discovered in California in 1848, gambling flourished in the prospecting camps. San Francisco, which became a huge tented city, had over 1000 gamblmg houses where gold was the currency. Initially, games like roulette were most popular but gradually card games like poker caught on.

The game spread rapidly during the Civil War (1861-65) . Soldiers would play poker to pass the time. Lack of money resulted in their fashioning gaming chips out of flattened bullets and pieces of bone. The soldiers would usually discard their playing cards before battle as playing cards were considered to be ‘instruments of the devil’ and the soldiers did not want to die carrying them. It was during the Civil War that stud poker first emerged.

Many variations of the game started to appear that could be broadly divided into two types: draw poker and stud poker. In draw poker, all the cards are dealt face down and seen only by the player of the hand. Players are then allowed to exchange cards to improve their hand. In stud poker, some of the cards are dealt  face up on the table and players make a hand by combining their cards and those on the table. New rankings of hands and betting methods were also incorporated. In the 1867 edition of Hoyles’ Games, a straight and a straight flush and an ante had been incorporated into the game. By 1875 jackpot poker and the use of a joker as a wildcard had been mentioned.

Poker players made a living travelling from town to town. Virtually every saloon of the Old West had a poker table where a buckhorn knife would be passed around the table to denote the dealer. This led to the phrase ‘passing the buck’. Later, a silver dollar was used, which gave rise to the slang term of a buck for a dollar. Disputes over the game were often settled by gun. One famous poker player from this time was Doc Holliday (1851-87) who on several occasions got into a gunfight over poker.

Poker arrived in England in 1872. It was introduced by Robert C. Schenk, the American ambassador to England. He had been invited to a party at a country house in Somerset where he had taught his fellow guests how to play the game. The hostess persuaded him to write down the rules which were then published. The game was popular among members of the aristocracy and became know as Schenk poker. Queen Victoria is known to have played the game as a diversion after the death of her husband, Prince Albert.

In 1911 legislation was passed in the United States that prohibited stud poker as it was concluded that it was a game of luck. However, a ruling was also passed that draw poker was a game of skill and therefore not illegal. This led to the decline of stud poker and in new draw games being invented.

Prohibition in the 1920s was responsible for poker becoming a home-based game. With the closure of drinking and gaming establishments, private games were organized and became part of American culture. The traditional venue became the kitchen table where family and friends would gather to play. The playing of private games resulted in many variations appearing, with each household inventing its own rules. New rankings of hands, incorporation of one or more wildcards and different ways of organizing the betting appeared.

When gambling was legalized in Nevada in the 1930s, draw poker was introduced to Las Vegas casinos. In 1970 Benny Binion, owner of the Horseshoe Casino in Las Vegas, decided to hold a poker tournament so that the best players in the world could compete against one another. The tournament, called the World Series of Poker, has become an annual event with players from around the globe competing. The game chosen for the championship was Texas hold ’em – a form of stud poker. This resulted in Texas hold ’em becoming one of the most widely played games.

With the innovation of the internet, online poker came into being. Computer technology allows players from all over the world to compete against one another from the comfort of their own homes. Gaming sites offer traditional poker, video poker and Caribbean stud poker. The first online poker room was introduced by Planet Poker in 1998. One year later, Paradise Poker arrived and became the industry leader. Its prominent position was overtaken by Party Poker owned by PartyGaming. It is now the world’s largest poker room with over 50 per cent of the online poker market. The site was launched in 2001. It is licensed and regulated by the government of Gibraltar. There are over 70,000 simultaneous players and 8000 tables during peak traffic time each day. The site annually hosts the PartyPoker.com Million, an offline tournament with over $7 million in prizes.

The popularity of online poker is growing year on year. In 2003 there were an estimated 600,000 people playing online. Now it is estimated that over 1.2 million people play internet poker.
 

LES DIFFÉRENTES COMBINAISONS DE POKER

Voici tous les jeux de poker possibles, classés du plus fort au plus faible.

Quinte flush royale
Les cartes 10-V-D-R-A, de la même couleur.

Quinte flush
Cinq cartes de la même couleur et qui se suivent.

Carré
Quatre cartes de même valeur.

Full
Trois cartes de même valeur combinées avec deux autres cartes de même valeur, soit un brelan + une paire. Les fulls sont classés entre eux par la valeur des cartes du brelan.
Par exemple, A-A-A-S-S bat D-D-D-A-A.

Couleur
Cinq cartes de même couleur, mais qui ne se suivent pas. On départage deux adversaires ayant tous deux une couleur selon la valeur de la carte la plus haute et, en cas d’égalité, selon la force de la suivante. Par exemple, une couleur A(C),V(C),8(C),5(C),3(C). bat A(C),V(C),7(C),6(C),3(C).

Quinte (également appelée suite)
Cinq cartes qui se suivent mais sont de couleurs différentes.

Brelan
Trois cartes de même valeur associées à deux cartes quelconques.

Deux paires
Un couple de deux cartes de la même valeur, associé à une cinquième carte quelconque. Si deux joueurs ont chacun deux paires, ils sont départagés par la paire la plus forte. Ainsi, AA-VV bat DD-99. Si les deux joueurs ont la même double paire étalée au milieu de la table sur le tapis, alors ils sont départagés par la cinquième carte, appelée le "kicker". Le joueur ayant le meilleur kicker, donc la carte de plus haute valeur, l’emporte. Par exemple, A-A-6-6-R bat A-A-6-6-D.
 
Paire
Deux cartes de même valeur associées à trois cartes quelconques.
 
Hauteur et kicker
Si aucun joueur ne parvient à former l’une des combinaisons ci-dessus, pas même une paire, le gagnant sera celui qui a la plus haute carte (l’As étant la carte la plus forte), c’est-à-dire le meilleur kicker. Cene carte d’accompagnement intervient fréquemment pour départager deux joueurs, puisque cinq cartes sont communes à tous les joueurs.
Par exemple, si le tableau commun affiche D-D-8-5-2 et que vous avez en main D-10, vous serez battu par un joueur ayant RD car votre combinaison de cinq cartes sera D-D-D-10-8, alors que la sienne sera D-D-D-R-8.

Poker – Wie spielt man vor dem Flop?

dieser Gesamtbetrachtung aber zu dem Ergebnis kommen, dass Sie keine großen Chancen haben, den Pot zu gewinnen, sei es durch bluffen oder regulär, sollten Sie aussteigen.

Wer seine Hände nur nach Schema F spielt, hat keine Chance. Man muss sein Spiel ab und zu variieren, um es für die Gegner undurchschaubar zu halten. Ich sollte also zum Beispiel nicht ständig nur mit AA oder KK in schlechter Position erhöhen, weil meine Gegner irgendwann wissen, was ich habe, wenn ich dies tue. Besser ist es, zum Beispiel mit AA nur in drei von vier Fällen zu erhöhen, um auf Dauer schwerer lesbar zu sein.

Man sollte auf jeden Fall wissen, wie das Spiel nach Lehrbuch in der jeweiligen Situation aussieht. Erstens hat man dann schon mal eine Basis für die jeweiligen Entscheidungen und macht so keine eklatanten Fehler. Zweitens kann man dadurch das Pre-Flop-Spiel seiner Gegner besser durchschauen. Man kann so auch in späteren Wettrunden leichter erahnen, was die Gegner auf der Hand haben. Im Folgenden sind einige Leitlinien für typische Starthände dargestellt.


Hohe Paare AA,KK, QQ, JJ

Hohe Paare sind immer eine sehr gute Starthand und sollten grundsätzlich schon vor dem Flop erhöht werden, um sie aggressiv zu verteidigen. AA und KK können aus jeder Position vor dem Flop erhöht werden.
Die Chance, ein Set zu Hoppen, liegt bei 12%. Aber auch wenn man kein Set floppt, hat man mit seinem Overpair meisr gure Gewinnchancen, wenn der Flop niedrige Karten zeigt und auch ansonsten ungeflihrlich ist.
Beachren Sie, dass das Gefälle zwischen AA und JJ sehr groß ist.

Mittlere Paare TT,99, 88
Diese Paare sind durchaus noch als Made-Hands zu qualifizieren und sollten in gurer Position ruhig gespielt werden.
Vorsicht ist aber auf dem Flop geboten, wenn Overcards, also höhere Karten, auftauchen.
Mit wenigen Spielern und in Heads-Up-Situationen steigt der Wert dieser Hände beträchtlich.

Niedrige Paare 77,66, 55,44, 33,22
Gerade bei vielen Spielern sind diese Hände keine MadeHands mehr, sondern Drawing-Hands. Man sollte versuchen, möglichst billig den Flop zu sehen, und hoffen, ein Set zu treffeIl. Die Chance liegt bei 12%.
Ein Set gibt gerade im No-Limit hohe Implied-Pot-Odds. Bei wenigen Spielern, das beißt zwei bis vier, haben diese Hände relativ gute Gewinnchancen, und man sollte vor allem im Heads-Up vor dem Flop wetten oder erhöhen. Bei einem All-In haben kleine Paare gegen Overcards eine
Gewinnchance von knapp über 50%. Zwischen 77 und 22 gibt es ein starkes Gefälle. Startkarten, die schlechter als 55 sind, sollten nur in Ausnahmefällen gespielt werden.

High-Cards AK, AQs, KQ, QJs etc.
Zwei hohe Karten sind abhängig von ihrem Rang durch-aus spielbar. Während AR eine sehr gute Hand ist, sollten Sie Karten wie QT oderJTs im Normalfall aufgeben, wenn vor Ihnen signifikant erhöht wurde. Beachten Sie auch, dass man vor allem bei vielen Spielern darauf angewiesen ist, sich durch das Board zu verbessern. Man sollte vor dem Flop nicht zu viel Geld investieren und in der Regel aufgeben, wenn der Flop nicht trifft.
Wenn die Karten gleichfarbig sind, zum Beispiel KQs, sind sie mehr wert und sollten eher gespielt werden. Überschätzen Sie aber nicht die endgÜltige Flush-Wahr-scheinlichkeit. Sie liegt bei nur 5,8 %.

Hoch-Tief A2s, A6, K3, K2s
Bei vielen Spielern sollten diese Hände mit Vorsicht gespielt werden. Wenn man ein Paar trifft, verliert man hier oft mit dem niedrigeren Kicker. Bei weniger Spielern steigen vor allem Asse im Wert, weil die Wahrscheinlichkeit sinkt, dass ein anderer Spieler auch eine hohe Karte hat. Im Heads-Up ist ein König oder ein Ass oft scbon eine Gewinnerhand. Diese Karten steigen bei vielen Spielern im Wert, wenn sie gleichfarbig sind, zum Beispiel A2s, ASs. Sie haben Nut-Flush-Potential und geben hohe Implied-Pot-Odds.

Suited-Connectors 89s, 78s, 56s
Diese Hände sind bei vielen Spielern am Tisch als so genannte Multiway-Hände sehr profitabel und sollten in gÜnstiger Position gespielt werden. Sie haben Straßen- und Flush-Potential und geben somit sehr gute Implied-Pot-Odds. Man sollte versuchen, billig den Flop zu sehen. Wenn es vor dem Flop zu teuer wird, sollte man sich von solchen Händen trennen. So gut sind die Straßen- und Flush-Chancen dann doch nicht. Sie liegen unter 10 %.
Bei wenigen Spielern sollten diese Hände in der Regel nicht gespielt werden.

Multi-Table Limit Turneringer

Jeg er ikke en stor "fan" av multi-table limit poker turneringer, grunnen er at jeg synes det er altfor mye flaks involvert. Uansett hva jeg synes har turneringer som PartyPoker Millions blitt stadig mer populært. For å lykkes i disse turneringene må du forandre strategien din litt vekk fra det du vanligvis spiller.

Den største forandringen er at man må introdusere "gap" konseptet. I midten og mott slutten av en limit poker turnering må du forandre stilen din vekk fra å bare prøve å vinne litt penger til å bli mer aggressiv. I stedet for å være ledet av pot-odds er hensikten å prøve å vinne de pottene du spiller i uansett hva oddsen er. Siden blinds er store mot slutten av turneringen vil du ikke ha mange andre spillere mot deg og å stjele blinds er en veldig effektivt strategi.

Du burde begynne å spille hender som du kun har en ok sjanse av å vinne i stedet for å vente på "nuts" hender. Flush Draws og straight draws mister mye av verdien sin og høy og middels par blir bye viktigere. AK og AQ går også opp i verdi fordi de dominerer de fleste andre hender (f.eks AK vs. AT or AQ vs. KQ). Sent i turneringen har du lyst til å unngå en dyr kamp mot noen som har en dominerende hånd, f.eks hvis du sitter med AJ mot noen annen som har AK!

For å følge denne stategien må du gjøre to ting. Det første er å spille litt løsere hvis de fleste andre spiller "tight", eller forsiktig. Med andre ord burde du satse med hender som er ok men ikke fantastiske for å prøve å stjele noen blinds. Hvis du har en hånd som du er villig til å spille med burde du alltid gjøre raise preflop. Hvis du ikke er på "button" burde du vurdere å gjøre en raise for å stjele blinds. Når det er sagt så er den andre ting du burde forandre å unngå konflikt med andre spillere. Hvis noen har allerede gjort en raise burde du kaste kort som kun er ok hvis du ikke er "on the button". Konseptet her har å gjøre med dominerende hender, du vil at dine motspillere gjør en fold fordi de tror at du har en bedre hånd en de har og du bør gjøre en fold hvis du tror at du er dominert. Hvis du gjør en raise med A 9 vil noen med A 10 nesten garantert folde fordi de vil være redd at du sitter med A J, A Q eller A K og dermed ha de dominert.

Hva om du sitter med en solid hånd som KK og noen har gjort en raise? Det er ingen vei at du bør kaste disse kortene preflop fordi det eneste som slår deg er AA og sjansen for det er veldig liten. I denne situasjonen burde du gjøre en reraise for å skremme andre spillere vekk. Raise og Rerasie er nøkkelen til suksess, du bør sende konkurrentene beskjeden at det vil være veldig dyrt å spille med deg og når du sitter med et solid hånd er det bestemt tiden til å spille tøft.

Det er fortsatt viktig i all denne strategien at du tar i betraktning hvor god motspillerne dine er. Gode spillere forstår "gap" konseptet og vil gjøre en fold hvis de kun har ok hender som A10. Dårliger spillere vil nesten alltid gjøre en call med disse kortene. Dårlige spillere spiller hendene sine, gode spillere spiller hendene sine  i forhold til andre spilleres hender. Hvis du ser flopen sammen med en dårlig spiller vil han nesten garantert fold hvis du satser og han ikke har noe og gjøre en call helt opp til "river" hvis han har truffet noe på flopen. En god spiller  vet at hvis han har A 10 og det kommer opp ett Ess på flopen har han kanskje allerede tapt fordi motstanderen kan ha en høyere kicker en han, en dårlig spiller tenker bare at han har topp par!

Understanding the Casino Odds

For a gambler, the term ‘odds’ has two different meamngs, depending on the context in which it is used.

 

Chances of winning or losing
Before making a bet you will want to know your chances of winning or losing. In this context the ‘odds’ is a comparison of the chances of winning and losing and is expressed as a ratio. For example, 2 to 1. A shorter way of writing the odds is to put a slash between the two numbers, so 2 to 1 becomes 2/1.
Consider the tossing of a coin. There are two possible outcomes – the coin could land on heads or, just as easily, on tails. Suppose two people, we’ll call them A and B, decided to bet on the tossing of a coin. A predicts it will land on heads and B thinks it will land on tails. They each bet £10 and agree that the person predicting the outcome wins the money.

The coin lands on heads so A wins a total of £20 (£10 from B and the £10 he staked) and B loses £10. A has made a £10 profit and B has made a £10 loss. This is gambling in its simplest form. The amount of money that each player risked was £10. This is called the stake. For A there was one chance that he would lose and one chance that he would win. As a ratio this is 1/1 or odds of one to one. Where the odds are 1/1, it is called evens or even money.

This can be applied to any game to find the chances of winning. Suppose A and B were to bet on the throwing of a six-sided die. Here, there are six possible outcomes. Numbers 1,2,3,4,5 or 6 could be thrown. If A were to bet on throwing a 6, he would have five chances of losing and only one chance of winning (if he threw a 1,2,3,4 or 5 he would lose). The odds against him winning would be 5/1 (five to one).

To calculate the odds in any game, you need to work out how many chances you have of winning and how many of losing.

 

Winnings compared to stakes
The term ‘odds’ is also applied to the ratio of winnings compared to stakes. In the coin tossing example, A had the chance of winning £10 for a £10 stake. Expressed as a ratio this is 10/10 or 1/1 (even money). Here, the odds against winning are the same as the odds paid. In other words, the true mathematical odds are being paid.

The odds are quoted as two numbers, for example 2 to 1 and 8 to 1. The number on the left of the odds is the amount won if the number on the right is staked. So, with odds of 2 to 1 if one chip is staked two chips will be won. The player also keeps the stake so in total three chips will be won. For odds of 3 to 2 if 1 chip is staked one and a half chips will be won and the piayer keeps the stake. Total winnings are two and a half chips. For a five-chip bet on odds of 2 to 1, you simply multiply the odds by 5; so 2 to 1 becomes 10 to 5. For a five-chip bet 10 chips are won and the player keeps the stake giving total winnings of 15 chips.

TOURNOI OU CASH GAME ? DEUX DISCIPLINES BIEN DISTINCTES

Le tournoi, c’est l’essence même du poker, c’est la compétition. Le but: durer et survivre à tous les autres. Car, quand on n’a plus de jetons, c’est définitivement, terminé!
Pour participer à un tournoi, chaque joueur paie un ticket d’entrée qui lui donne droit à un certain nombre de jetons de départ, le même pour tous, appelé la « cave» : tous les joueurs partent donc déjà sur un pied d’égalité. Le temps de jeu est divisé en rounds (de 30 à 60 minutes en général) ; d’un round à l’autre, les blindes augmentent (en général, elles sont doublées). La structure des blindes, c’est-à-dire leur montant par rapport à la cave de départ et la vitesse de leur augmentation, est très importante.

Quand on arrive à un stade avancé du tournoi, on instaure aussi un système d’antes. Les antes sont des mises obligatoires, dont tous les joueurs doivent s’acquitter à chaque coup et qui viennent ainsi s’ajouter aux blindes. Les antes ont pour buts de constituer des pots intéressants et d’accélérer un peu l’action. Au fil des rounds, de l’augmentation des blindes et du jeu, les joueurs sont progressivement éliminés les uns après les autres jusqu’à ce qu’il n’en reste plus qu’un: l’heureux vainqueur du tournoi. Celui-ci remporte alors le premier prix, un pourcentage (défini à l’avance) de la cagnotte totale constituée par l’ensemble des droits d’entrée (le prix du ticket multiplié par le nombre d’entrants). Cette cagnotte est appelée « prize pool ». En général, 10 % des participants arrivés parmi les premiers sont rémunérés, selon un pourcentage dégressif Les autres auront eu le mérite de participer!

En cash game, ou partie d’argent, rien de tout cela. Vous ne jouez pas pour un titre, pas avec des jetons qui représentent des masses fictives, mais des mises bien réelles en argent, votre argent. Pas de cave de départ fixe et limitée, seulement une cave minimale. Les blindes n’augmentent pas dans la durée, elles sont définies à l’avance et ne changent pas. En revanche, elles sont liées à la cave minimale. Pas non plus d’antes, et pas d’élimination définitive! En effet, si vous n’avez plus de jetons, il vous suffira d’en reprendre, moyennant espèces sonnantes et trébuchantes (mais au minimum le montant d’une cave), et ce autant que vous le souhaitez… ou le pouvez. Seul votre portefeuille décidera s’il est temps d’arrêter ou si vous pouvez encore continuer. Toutes ces différences font du tournoi et du cash game deux disciplines bien distinctes, avec leurs buts et leurs stratégies propres. En tournoi, il faut à tout prix survivre. Un faux pas peut vous coûter votre place. Il faut donc être endurant, régulier, préserver son tapis en permanence, réfléchir en termes de stratégie sur la durée, attendre patiemment le bon moment, la bonne occasion, les bonnes carres et le bon coup; parfois très longtemps… Certaines fois, il faudra s’abstenir de jouer pour laisser les autres se faire éliminer, et ainsi se hisser quelques places plus haut. D’autres fois, il faudra prendre des risques et, dès que se présente une occasion, saisir sa chance de doubler son tapis pour ne pas mourir dévoré par les blindes. Bref, un tournoi se pense, se joue et surtout se gère sur la durée, alors que, dans une partie d’argent, le temps n’a aucun effet sur votre Stratégie de jeu. Vous n’avez pas la pression des blindes qui augmentent, des antes, de l’élimination, des places payées, etc. En cash game, chaque coup est indépendant, et le seul but est de gagner de l’argent, pas d’arriver premier d’une compétition.

Ainsi, il n’est pas rare de constater que d’excellents joueurs de tournoi s’avèrent être de mauvais joueurs de cash game et vice versa, car ces deux disciplines font appel à des qualités différentes et s’adaptent plus ou moins bien au tempérament et au style de jeu de chacun (voir le chapitre 3 sur les différents styles et types de joueurs).

Die Faktoren, die das Pre-Flop-Spiel bestimmen

Der Wert meiner Karten ist aber nur ein Faktor von vielen, wenn auch ein sehr wichtiger. Im vorigen Kapitel haben wir gesehen, wie man den reinen Kartenwert einordnet. Das ist aber nur der erste Schritt beim Pre-Flop-Play. Sie müssen den reinen Wert Ihrer Karten nämlich nach oben oder unten korrigieren, um zu der Entscheidung zu gelangen, ob Sie spielen oder aufgeben sollten. Wenn Sie zum Beispiel 88 auf die Hand bekommen, dann spielt es eine große Rolle, ob Sie mit vielen oder wenigen Spielern am Tisch sitzen, ob vor Ihnen gecheckt oder gewettet wurde. Von Bedeutung ist auch, wie viel es kostet, dabei zu sein, wie groß der Pot ist und an welcher Position Sie sitzen. Das sind die Hauptfaktoren, die neben Ihren Karten den Ausschlag dafür geben, ob und wie Sie spielen:

• Je besser die Position, desto eher wird eine Hand auch im Rahmen einer sehr tighten Spielweise spielbar.
• Je mehr Action – das heißt Wetten, Erhöhungen und Calls – es in der Wettrunde vor Ihnen gab, desto besser muss Ihre Hand sein, um zu spielen. Das besagt das GapKonzept, das bereits oben besprochen wurde. Sie brauchen also eine bessere Hand, um auf Action der anderen Spieler zu reagieren. Wenn Sie selbst den Pot eröffnen, muss Ihre Hand nicht so gut sein.
• Je weniger Mitspieler am Tisch sitzen, desto besser sind Ihre Karten, da die Chance, dass ein anderer Spieler ein besseres Blatt hat, sinkt.
• Wenn ich für einen geringen Einsatz viel gewinnen kann, habe ich gute Pot-Odds und kann auch eher mittelmäßige Karten spielen.

Das sind die Hauptfaktoren, die das Pre-Flop-Spiel bestimmen. Es gibt aber noch mehr Faktoren, die Sie in Ihre Überlegungen einfließen lassen müssen. Hierzu gehören vor allem die Betting-Patterns und die Spielweise der einzelnen Spieler, Tells, die Sie aufschnappen, die Anzahl Ihrer Chips und der Chips der Gegner, die Höhe der Blinds und vieles mehr. Dies sind aber spezielle Faktoren, die im Einzelnen stark variieren können.

Beschäftigen wir uns also zunächst mit den Hauptfaktoren. Zunächst bewerten Sie Ihr Blatt dem Kartenwert nach. Dann schauen Sie, auf welcher Position Sie sich in Relation zum Dealer befinden und was die Spieler vor Ihnen gemacht haben.

Unsere 88-Starthand von oben ist in einer guten Position durchaus eine Erhöhung wert, wenn vor Ihnen nur mitgegangen wurde. Wenn aber vor Ihnen ein Spieler um die dreifache Big-Blind erhöht hat und ein Spieler mitgegangen ist, dann sinkt der Wert von 88 natürlich, und Sie sollten daran denken aufzugeben. Wenn ich mit 88 in schlechter Position sitze, dann sollte ich ebenfalls vorsichtig sein, weil nach mir noch AA, KK, AK oder ein sonstiges Monster kommen könnte. In einem Heads-Up-Spiel dagegen ist 88 eine sehr gute Hand, und man sollte erhöhen.

Der eigentliche Kartenwert ist also relativ. Manchmal ist man mit einem mittelschlechten Blatt der »Einäugige unter den Blinden« und sollte wetten, erhöhen oder zumindest mitgehen. Ein anderes Mal ist die gleiche Hand ein absoluter Underdog, und Aussteigen ist die einzige Option.

Es ist ähnlich wie bei einer Immobilie. Der eigentliche Wert der Bausubstanz ist wie der Wert der Startkarten im Poker nur die Basis. Der endgültige Wert eines Hauses ergibt sich maßgeblich durch Lage, Angebot und Nachfrage.